It's been a while

Jeg har flyktige tanker, til tider mer som en lydløs storm. Jeg prøver å ta tak i noen ord, følelser, men ofte holder jeg ikke fast ved dem. De eier for mye sannhet, virkelighet. Realitet.

Jeg har mye jeg må finne ut av. Hvordan jeg skal gjøre det uten å tenke, er foreløpig uvisst. Men jeg har tro, håp, kjærlighet og frihet. Det for meg er nok til å stole på at jeg kommer til å klare meg, at ting ikke alltid skal være så frustrerende.

Jeg får til stadighet høre at jeg er så positiv, at jeg ser så lyst på ting. Jeg gjør det, og har tenkt å fortsette med det. Men det betyr ikke at jeg har mine dager, mine øyeblikk hvor jeg føler at jeg har flere spørsmål enn svar. Disse spørsmålene kommer ofte i disse dager. Jeg prøver å berolige meg selv med at jeg har svaret på det viktigste, og at det i seg selv må bære meg til jeg har funnet flere svar som gjør at jeg kan lære å ta noen steg selv, igjen.

Forøvrig er høsten meget vakker.