Påsken har gitt meg masse tid til å tenke. Mye på hva jeg ønsker, føler, vil. Jeg prøver stadig å bli bedre kjent med meg selv; for å bli en bedre person, kjæreste, hundeeier, datter, søster, tante - jeg har mye å ta av. Men også for å få det bedre med meg selv. Jeg kjenner det er godt at jeg aldri blir perfekt, for det å jobbe mot nye høyder er befriende på så mange måter. Jeg nyter reisen opp like mye som utsikten i seg selv.
Jeg har lest mye om ulike personligheter og ved hjelp av et verktøy basert på Carl Jungs typeterio er jeg definert som en INFP. Jeg liker ikke å definere meg selv absolutt- på noe som helst vis. Jeg vil heller kysse en jente enn en gutt - men
må du likevel kalle meg
lesbisk? Disse merkelappen hele kroppen min er dekket med er ubehagelige. Jeg er meg - uansett hvordan du ønsker å definere meg med store dømmende ord. Men denne definisjonen, de fire store bokstavene som beskriver personligheten min har vært en slags åpenbaring. Jeg har tidligere tatt testen og blitt fascinert, men det er nå i løpet av de siste dagene at jeg virkelig har lært meg å se nytten av resultatet.
Jeg kjenner meg godt nok til å vite at jeg stort sett lar meg styre av følelser og verdier - at jeg ikke alltid ser nytten av fakta og orden. Å handle impulsivt er særdeles tiltrekkende for meg. Dette bekrefter også denne "simple" testen bare ved å sette meg i en bås av en I (Introversion), en N (iNtuition), en F (Feelings) og en P (Perception).
Videre kan bokstavkoden (
finn din her) brukes til å søke/google om hvordan denne personlighetstypen generelt reagerer og tenker i ulike situasjoner. Det er fantastisk å lære at jeg handler ut i fra personlighet - og ikke alltid ut i fra det jeg har lært eller det som er rett og galt i forhold til den "generelle sannheten". Jeg skal prøve å ikke filosofere for fjernt og abstrakt - men dette bare bekrefter ytterligere at vi på mange områder er født med en bestemt personlighet. Jeg har tatt denne testen flere ganger i løpet av de siste årene, og resultatet blir så og si identisk hver eneste gang. Selvfølgelig blir man formet ut i fra erfaringer og ny kunnskap - dette er i stadig dynamikk. MEN, personligheten min er og blir den samme. Måten jeg oppfatter ting, reagerer på, tankegangen min- det er alt MITT. Jeg har selvfølgelig blitt påvirket som barn, men det er nå når jeg begynner å bli eldre og rikere på erfaringer at jeg virkelig ser hva jeg setter pris på og forstår hvorfor jeg handler og tenker som jeg gjør. Jeg legger vekk ting jeg har lært i oppveksten, fordi det rett og slett ikke passer meg. Råd jeg tidligere har tenkt har vært ulogiske får plutselig verdi. Jeg velger ut i fra hvem jeg er og ikke ut i fra hva jeg har blitt fortalt.
Jeg hører visstnok til den personlighetstypen som er mest sjelden av de alle. De sier det skal være vanskelig å være i et forhold/kommunisere med meg fordi jeg ofte lever inni mitt eget hode og lar konklusjonene derfra styre hvordan jeg er utad. Jeg er visst vanskelig å forstå, det er kanskje også derfor INFP'er ofte også holder følelsene for seg selv. Jeg vet selv at jeg har vanskelig for å åpne meg og dele det aller innerste. Jeg kan snakke om intime ting, vise følelser, men det betyr ikke at jeg slipper deg helt inn. Fordi - du mest sannsynligvis ikke vil forstå.
Det som er så fint ved å bli mer bevisst på sin egen kommunikasjon er at man kan lese hverandres handlinger mer som et språk som stadig trenger oversettelser. Jeg ser selv alle de ulike misforståelsene mellom meg selv og andre (samboer, far, venner, naboer) som kunne vært unngått om vi hadde lært å oversette språkene vi bruker.
Et ord har ofte samme betydning for deg og meg - men konnotasjonene er stort sett forskjellige. Hvis jeg sier "opplevelse", havner en av tankene mine på Madagaskar og året jeg tilbrakte der, som forandret livet mitt på så mange, fine måter. Plutselig løper jeg i troperegn og kjenner gleden av Afrika i hele meg.
Hvor er du?
