mellomfasen

Jeg har tråkket meg inn på et jorde, det er flatt, stort og åpent - men jeg skimter mange ulike stier i horisonten som fører til nye terreng. Jeg tar mange steg, men det er ennå et stykke igjen før jeg vet hvor jeg skal sikte meg inn. Jeg klarer ikke å se ting helt tydelig, men jeg nyter likevel friheten over å ha så mange valg.

Det hender at jeg befinner meg på slike jorder. Andre vil kanskje si at de befinner seg ved et veiskille, men jeg føler ikke at jeg står helt fast- at jeg ikke kommer meg noe sted før jeg tar et valg. Heller har jeg ikke et bestemt antall veier jeg må velge mellom; stiene forandrer seg i takt med det jeg plukker opp av erfaringer mens jeg vandrer på jordet. Jeg er ikke fanget. Det spirer og gror under føttene mine. Jeg kan trives her, inntil videre.

Sånn går det når man har tid til å filosofere.