onsdag 16. mai 2012

min venn, når det passer?

Jeg skjønner ikke helt hvorfor utdrikningslag stort sett skal være kjønnseksklusive. Til dags dato har jeg hørt om ett utdrikningslag hvor dette ikke var tilfelle - samboeren min er invitert til kameratens - til tross for at hun kommer til å bli den eneste jenta. Er ikke det viktigste at man samles med gode venner og har det gøy?

Vi har for lengst kommet forbi stadiet hvor gutter og jenter ikke skal være nære venner. Interesser er mye oftere fellesnevneren for gode vennskap enn det man har mellom beina. Hvorfor er det derfor fortsatt sånn at noen venner blir ekskluderte fra en opplevelsesrik dag som skal forsterke og forbedre relasjoner? Vi har ekteskap som inngås mellom mennesker av samme kjønn, jenter som liker paintball, gutter som liker å strikke. Hvorfor har vi kjørt oss fast i denne tradisjonen?

Kvinner programmerer og menn gråter på TV.

En guttekveld er en guttekveld fordi man slipper dramaet, sladderen og alt annet som følger med hvis en jente blir invitert. I tillegg kan man snakke så mye man vil om pupper og fine damer. Jeg har kompiser som sladrer mer enn Gabbie Solís. Jeg har venninner som nesten mister pusten om de ser en fin pupp. En jentekveld er en jentekveld fordi man kan bruke timer foran speilet slik at sminken sitter som den skal, mens man krydrer rykter om de som ikke kunne komme. Jeg kunne aldri tenke meg å donere timer av mitt liv til slikt.

Menn triller barnevogner, kvinner forsørger.

Om jeg noen gang får et utdrikningslag, så håper jeg at mine fantastiske venner er der for å dele dagen med meg - uavhengig av informasjonen i passene deres.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar